Ukens andakt

Publisert: 8. januar 2021


BØNN – SLIK JESUS LÆRTE OSS Å BE

”Vår Far i himmelen la navnet ditt helliges”. Matt 6:7 

Vi har etter jul lagt ut andakter med fokus på bønn. Det er så mange sider ved bønn, og derfor så flott å belyse. Da disiplene spurte Jesus om han ville lære dem å be, så gir han dem Herrens bønn. Denne bønnen rommer det viktigste.

Den første setningen begynner med ,Vår Far i himmelen.

Bibelen gir oss mange bilder på den relasjonen Gud ønsker å ha med oss mennesker. Det viktigste er Gud som vår rettferdige og nådige Far. Så Jesus lærer disiplene å be til Gud som ”Vår Far”.

I denne bønnen lærer vi at bønn til Gud alltid starter med ”pappa”.

Dette gir oss et fokus, som vi lett kan glemme. På samme måte som vi vet at en sunn jordisk pappa vil ha en enorm kjærlighet til barna sine, han er opptatt av dem, stolt av dem, og ønsker det beste for dem, vil vår himmelske pappa dette enda mer for sine barn. Tenk Gud er din himmelske pappa som elsker deg fullkomment og betingelsesløst.

Så forskjellen på kristen bønn og annen bønn er dette: bønnen vender seg til en Far fra et hjerte som ser han som pappa. Vi trenger ikke gjøre oss fortjent til hans oppmerksomhet og kjærlighet. Den har vi allerede. Gud er vår Far og vi er barna hans.

Det gir en kristen en solid grunnmur å bygge identitet og selvfølelse på. Livet som vi lever, det lever vi i troen på en kjærlig og nådig Far.

Abba- pappa var på Jesu tid en sjokkerende intim tiltaleform på Gud som Jesus brukte nesten 100% når han snakket om og til Gud i de fire evangeliene. Guds navn ble holdt så hellig at de egentlig ikke kunne si det. Når de skulle lese Guds egennavn, Javeh, leste de Adonai- Herre isteden.

Så kommer Jesus og snakker til pappa i himmelen. Fremdeles like hellig, fremdeles like fullkommen, men så nært likevel, som en kjærlig Far- den fullkomne far som de beste av fedrene her på denne jorda bare blir en skygge av.

Når vi leser Paulus sine brev ser vi hvordan han viderefører og fortsetter å benevne Gud som Far. Galaterne 4:4-6 maler denne sannheten klart for oss.

”Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi vi er barn har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper:”Abba Far!”

Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud”.

Å vite at du har en Far i himmelen som elsker deg slik, som villig ofrer det kjæreste han har for deg; det skulle gi deg en sikker identitet som Guds elskede barn.

La navnet ditt helliges, hva betyr det?

Å hellige betyr å holde noe hellig, å sette noe øverst og først. Det er det du har som det ultimate viktige i livet. Det betyr at vi alle , uavhengig av livssyn og trosretning, helliger noe. Vi beundrer noe, og dette ”noe” styrer livet vårt. Vår Far er en Far som er verdt å hellige. Dette er den første bønnedelen i Fadervår, for det å hellige Guds navn setter alle andre ting i perspektiv, og handler dypest sett om tilbedelse.

Mvh Inger og Trond