Tale av Arne Øystein Rambekk 28.03.24: «Skjærtorsdag»
Publisert: 1. april 2024
Talen løfter fram den røde tråden i frelseshistorien: Påskefortellingen er ikke tilfeldig. Fra Jesaja 53 og Salme 22 til Jesu egne forutsigelser i Lukas ser vi en Gud som har talt på forhånd. I Getsemane møter vi ikke en maktesløs Jesus, men en som frivillig overgir seg. Han reiser seg styrket og går imot dem som kommer for å gripe ham. Når soldatene faller til jorden, når øret leges, når han svarer ypperstepresten med «Jeg er», blir det klart: Han tas ikke. Han gir seg. Han er både offeret og ypperstepresten. Han er kongen som bekjenner sitt rike midt i forhøret.
Vandringene mellom Annas, Kaifas, Pilatus og Herodes gjør korsveien til en offentlig domssak for hele verden. Pilatus finner ingen skyld, men gir etter. Folket velger Barabbas. Og evangeliet står der i all sin klarhet: Den uskyldige tar den skyldiges plass. Jesus fra Nasaret dømmes for den han er, Guds Sønn og konge, og går i vårt sted. Dette er ikke bare historie. Det er frelse. Han står fast i sin bekjennelse, slik at vi kan stå frie. Han tar vår plass, slik at vi kan få hans. Og derfor ender alt i tilbedelse. For han er den han sa at han var.
Bibelvers:
· Jesaja 53
· Salme 22
· Salme 23
· Salme 24
· Lukas 18,31–33
· Lukas 22,39–46
· Johannes 18,4–6
· Johannes 18,10–11
· Johannes 18,19–23
· Matteus 26,63–64
· 2. Mosebok 3,14
· Hebreerbrevet 7,17
· Johannes 18,33–37
· 1. Timoteusbrev 6,13
· Romerbrevet 10,9
· Johannes 19,1–3
· Matteus 27,21–22
· 1. Petersbrev 3,18
· Galaterbrevet 3,13
· Johannes 3,14