3000 ble drept på Sinai, 3000 ble døpt på pinsedagen. Samme antall, men kontrasten forteller hva pinsen egentlig er. På fjellet var det røyk og redsel; ingen våget å komme nær. På pinsedagen var det ild og glede; folket strømmet til. Disipler bak låste dører blir til frimodige vitner. Det skjer ikke i et tempel, men i et hjem. Ånden ble gitt til en gruppe som rommet både fiskeren med kort lunte, tolleren folket så ned på, og selotene som ville sett byer brenne. Likevel sang de i én akkord.
For pinsen handler ikke om at vi gjøres like, men om at vi gjøres ett. Skriften gir Ånden mange navn: sannhetens ånd i en verden uten sannhet, livets ånd der døden hylles, barnekårets ånd som lærer oss å rope «Abba, far», herlighetens ånd som hvilte over de første martyrene. De første disiplene måtte vente på Ånden. Vi trenger ikke å vente. Han er kommet.
Bibelvers:
· Apostlenes gjerninger 2:1–13
· Johannes 14:16–17
· Romerne 8:2
· Romerne 8:15
· Galaterne 4:5–6
· 1. Peter 4:14
Apple Podcasts